Mitt første innlegg - og mine første råd.

Hei alle sammen, velkommen til min blogg.

Jeg har ikke noe behov for å fortelle dere alt om meg. Jeg har ingen behov for å legge ut bilder av meg selv, og heller ikke av mitt perfekte liv. Mitt liv er perfekt for meg. Jeg har ikke de dyreste tingene, jeg har det ikke alltid prikkfritt i hjemmet mitt. Jeg er utrolig sliten noen dager, og ligger rett ut på sofaen. Av og til gomler jeg i meg ting jeg burde latt være. Men mitt liv er perfekt for meg. Jeg har akkurat det jeg trenger. Jeg elsker meg selv for den jeg er, og jeg bryr meg ikke om hva andre mener om hvordan jeg lever. Det er steg 1 på veien til å elske seg selv for den man er. -IKKE BRY DEG OM HVA ANDRE MENER!

Jeg har et behov for å si noe om hva du kan gjør for å elske deg selv, for akkurat den du er. Jeg er ikke en ekspert, har ingen utdannelse innen det emne, men jeg har mye livserfaring.
Jeg har sett på flere blogger. Og ser at det bloggeren skriver, veldig ofre blir vridd over til noe som bloggeren overhode ikke mente. Det er mulig det skjer her også, men da sier jeg ifra på forhånd. Jeg har ingen intensjon om å såre noen, jeg skriver akkurat det jeg mener, uten baktanke. Jeg respekterer folk for de de er. Det er steg 2 - RESPEKTER ANDRE FOR DE DE ER- DU KAN ALDRI FORANDRE NOEN.  Jeg er definitivt ikke enig i alt alle andre gjør, men om jeg velger å ha noen i livet mitt, må jeg respektere de.

Vi har alle vår gleder, sorger og utfordringer. Noen perioder i livet er alt ganske på topp. Men så kommer det også perioder som alt er helt på bunn. Da mener jeg at man er så klint nede på bunn at man så vidt kommer seg opp igjen. Og akkurat når man ligger der på bunn, tror man heller ikke at man kommer seg opp igjen. Men det gjør man, heldigvis. Men mitt råd i forhold til det å reise seg igjen da er å finne noen man VIRKELIG kan stole på og noen som VIRKELIG respekterer deg for den du er til å prate med. IKKE sitt i syklubben å brett ut livet ditt. Mitt råd er å ikke sitte i en syklubb i det hele tatt. Hvorfor bruke livet å sitte å prate om andres liv og andres elendighet for å prøve å få seg selv til å føle seg bedre? Jeg har ved flere anledninger blitt med på noe jeg trodde skulle bli koselig vennekveld, hvor alle dame sitter å kakler i kor om alle andre. Mitt råd til et liv i ro, balanse, trygghet og kjærlighet er å bryte ut av all negativiteten. Om du virkelig vil bort fra drama, intriger og baksnakking må du ta steget og bryte ut av syklubben. Finn da deg heller noen nære gode venner, som ikke prater stygt om andre. Vi har et liv å leve, og vil du virkelig bruke det livet til å snakke om andre, rykter og negativitet? Neitakk!!!

Nå har jeg delt noen av mine tanker og meninger. Mitt ønske med dette er at noen kan ta til seg rådene mine og virkelig få det bedre med seg selv. Det håper jeg! Husk at vi alle er vakre på hver vår måte.

Ønsker dere alle en fantastisk dag!